clumseinmylife

"Uhm, I wonderd if you're doing anything tonight?" Jeg stirret på han og stammet: "Uhm, parden?" Det blonde, krøllete håret lå nesten nede ved øynene og de grønne øynene lyste nervøsitet. Smile var nervøst og han gjentok seg: "Are you doing anything tonight?" Før jeg fikk svare, datt han i bakken. "Chuck!" ropte jeg og satte meg ned ved siden av han. "Are you okay?" Ved siden av han sto det noen. Jeg kikket opp på han og gispet.

Zayn?! "Zayn!? What the fuck are you doing!?" ropte jeg forskrekket og stirret på han. Han kikket ned på meg og Chuck. "I thought maybe that-" stammet han. "Thought what?" ropte jeg. "That he was going to punch me after giving him a hug?" Jeg stirret dumt på han. "No, but I saw you hugged him and the way he looked at you. I just thought that-" "That he was asking me out?" avbrøt jeg. "So you punched him down because you thought he was asking me out?" Han fortsatte å stirre ned på oss. "You know what Zayn? I don't get you. At first you're all like "Hey, I'm so happy to see you" and after it's like you don't care that I exsist! And now you're punching down one of my best friends? And all because he had the courage to ask me out before you did?" Jeg hjalp Chuck opp og stirret på Zayn med en blanding av skuffelse og sinne. "You know what, I thought you were different, that you were a nice guy, but clearly I was wrong" hvisket jeg og støttet Chuck forbi Zayn og bort til helsesøster. "Wait, Sam!" ropte Zayn. "I am different! Just give me a chance to show it!" Forsiktig snudde jeg meg og ropte til han: "I gave you a chance Zayn, but then you became all weird and acted like you didn't want to talk to me" Så støttet jeg Chuck fram til helsesøster så fort jeg kunne.

Ved lunsjbordet kom Melissa bort til meg. "Hey, I heard about Chuck. How is he?" Jeg trakk på skuldrene og gjorde plass til henne. "He passed out when I got him to the nurse. I think he's awake now. I was just about to go and check on him" Jeg så bort på henne. "Wanna join?" Hun nikket. "Okay" Vi spiste opp maten før vi satte fra oss brettene og gikk mot helsesøsters kontor. På veien ble vi stoppet. "Sam, can I talk to you?" spurte Zayn. Jeg stoppet og så på han. "Why?" spurte jeg og slo ut med armene. "What makes you think that I want to speak to you?" Han tok begge hendene mine inni sine og stirret meg i øynene. "I'm sorry, Sam. I didn't mean to do it! It just snapped for me. When I saw you hugging him and that he was about to ask you out, was to much for me to handle. I just needed some extra time to ask you out" sa han. Munnen min var lukket, men øynene ba ham om å fortsette. Og det gjorde han: "So, Sam. I really like you and I want to ask you if you would go out with me, today?" Hjertet mitt skrek ja, men jeg var ikke helt sikker. At han slo ned bestevennen min av ren sjalusi var egentlig veldig søtt, men at han slo ned bestevennen min var skummelt. Litt usikker ble jeg stående å stirre han i øynene. He loves me, he loves me not, gjentok jeg om og om igjen i hodet. "Okay" sa jeg tilslutt, litt lettet. "Great!" smilte han. "I'll pick you up at six!" Så ga han meg et kyss på kinnet før han løp mot lunsj salen. Jeg gikk tilbake til Melissa igjen, som sto som et stort spørsmål tegn midt i gangen. "What was that all about?" spurte hun og så seg over skulderen etter Zayn. Jeg trakk på skuldrene og smilte. "I think I have a date"

Støvlene mine ga gjenlyd i gangen og jeg stoppet ved nærmeste boks dør. "Hey, cutiepie" sa jeg med lys stemme og åpnet boksdøren. En høy, svart araber kom bort til meg og klødde meg i hodebunn. "Stop it" lo jeg og tok henden min på hver side av fjeset dens. "That is not good manners" sa jeg med streng tone og så han inn i øynene. Han blunket og nikket smått. "Good" lo jeg. "Because we have a training lesson now" Jeg leide han ut på gangen og bandt ham på hver side av grimen. Han sto støtt som et fjell mens jeg børstet og salte han på. Da jeg leide han ut før timen, ringte mobilen min. "Hello?" sa jeg da jeg tok den. "Sam, it me" svarte han. "Zayn" smilte jeg. "What's the problem?" spurte jeg og strammet salgjorden til hesten min. "Nothing actually, I just wanted to tell you to not dress up all fancy and stuff" Jeg lo og satte meg opp. "Really?" svarte jeg. "Well, that's good news, I think" Jeg klemte litt med sjenklene og fikk bevegelse i hesten. "Zayn, I got to go. Training" sa jeg og la på. Mobilen satt jeg på lydløs og la den tilbake i lommen. "Okay, now it's just you and me, Jakie" hvisket jeg og gikk mot treningsbanen.

"Sam! Zayn is here!" ropte mamma nedenfra. Jeg sprayet meg med parfyme før jeg løp ned trappen. Ute i stuen sto Zayn, moren og faren min. "Hey" smilte jeg og gikk bort til de. "Hey" sa Zayn og ga meg et kyss på kinnet. Jeg rødmet lett og smilte. "Now, don't be out too late!" sa pappa og ga meg en klem. "Don't worry, mr. Short. I'll have her back by elleven" forsikret Zayn og holdt armen rundt meg. "Shall we?" spurte han og ledet mot døren. "We shall" smilte jeg og fulgte etter han ut døren. Han ledet ut mot fortauet og passet på å holde rundt meg hele tiden. "We're not taking a car?" spurte jeg og så rundt meg. Han ristet på hodet. "Unfortunately, I don't drive" sa han og trakk på skuldrene. "But it's not so far away" Han kikket ned på meg og smilte. "Well" begynte jeg. "You could've said we were going to walk. If you had, I'd dress better" forklarte jeg. "Oh, sorry! Here" sa han. Han tok av seg jakken og pakket meg inn i den. Jeg smilte takknemlig og vi fortsatte å gå bortover. Etter et par minutter stoppet han. "There" sa han og pekte.

~Tycks?

Kløna

Da vi kom hjem, vibrerte telefonen min og jeg tok den opp og så på displayet. Jeg smilte stort og skrek inni meg. You've got to be kidding me!

"Hey, Sam! Just wanted to tell you I had a wonderful time tonight and I'm sorry you had to go so soon! Good night and sleep tight! :) btw. save a seat for me tomorrow;) Love, Zayn" Jeg leste teksten om og om igjen før jeg svarte. "Hey! Yeah, sure! Where do you want to sit?:)" Jeg løp opp på rommet, slengte fra meg telefonen og skiftet til nattøy. På badet pusset jeg tenner, fjernet sminken og børstet håret. Da jeg kom inn på rommet mitt igjen, blinket mobilen. Jeg tok den opp og leste meldingen: "Hm, next to you maybe? If you can make it work? :)" Jeg lo og svarte: "Fine, I'll see what I can do;) Good night, Zayn!:)" Jeg la fra meg mobilen på nattbordet, krøp under dynen og fant fram ipoden og boken min. Jeg leste og hørte på musikk en stund til jeg ble så trøtt at jeg måtte legge det vekk. Før jeg sovnet, leste jeg svaret jeg hadde fått fra Zayn og sovnet med et smil om munnen. "Good night, Sam:)<3" 

"Now, what happend last night?" var det første jeg hørte da Melissa kom på bussen. "Nothing" lo jeg. "Oh, come on!" sa hun og satte seg ved siden av meg. "I know something happend!" Jeg ristet på hodet og smilte. "Move" smilte jeg og husjet henne vekk. "What? Why?" spurte hun og så rart på meg. "I made a deal with Zayn that he'd sit with me today, so move" Hun reiste seg og smilte. "I knew something happend!" nesten ropte hun og satte seg bak meg. "Did he kiss you?" spurte hun med påtatt sjokk. "No!" lo jeg og ristet på hodet. "Nothing happend!" sa jeg igjen. "We just hang out on his room, talking. That's all" Jeg trakk på skuldrene. "Well, that's an improvement, but for you, it's a huge improvement!" Jeg slo henne på armen og lo. "Well, thank you!" "Here he comes!" sa hun og pekte framover. Jeg snudde meg og vinket til han. Han smilte og vinket. "Hey, Sam!" smilte han og satte seg ved siden av meg. "Hey" sa jeg og satte meg lenger tilbake i setet. Øynene hans flyttet seg ned til klærne mine og han smilte. "You look great!" sa han. Jeg rødmet og smilte. "Uhm, thank you! You too" Han smilte. "Hey, what I was going to tell you yesterday" Jeg nikket og smilte. "Yeah?" "Well, I was just wondering if-" begynte han, men ble avbrutt av mobilen sin. "One sec" unnskyldte han seg og tok den opp. Jeg nikket og smilte, litt skuffet. Hjertet mitt sank ned i magen på meg og jeg slapp meg irritert ned i setet. "Really?" hørte jeg Zayn si. "Great! Wow! Uhm, I'll call you later" Han la på og smilte til meg. "What was that?" spurte jeg og nikket mot mobilen. Han smilte og kikket ivrig på meg. "It was-" sa han, men stoppet midt i setningen. "Nothing" sa han tilslutt. "It was nothing" Han la mobilen tilbake i lommen og satte seg tilbake i setet. "Oh" mumlet jeg. "Okay" Jeg tok skolevesken min og reiste meg. "We're here" sa jeg og så på han. Han nikket og forsvant ut bussdøren. "What was that?" spurte Melissa bak meg. Jeg ristet på hodet og gikk ut etter han. "I have no idea"

"How did you think the test went, Sam?" spurte Chuck meg. Jeg tok ut bøkene mine og låste skapet. "I don't know. Good I hope" sa jeg og trakk på skuldrene. "You?" Han trakk på skuldrene. "Good, I hope" Jeg smilte. "Hey, when are our next class?" spurte jeg og så på klokken. "In a few minutes. Chemistry" Jeg nikket og smilte. "Thank you, Chuck! What would I do without you?" Jeg ga han en klem og gikk mot klasserommet. "Always be late to all the wrong class?" sa han og kom opp ved siden av meg. "Probably" lo jeg. Framme ved klasserommet tok han armen min. "Hey, Sam" sa han. Jeg snudde meg og så på han. "Yeah?" svarte jeg. "Uhm, I wonderd if you're doing anything tonight?" Jeg stirret på han og stammet: "Uhm, parden?" Det blonde, krøllete håret lå nesten nede ved øynene og de grønne øynene lyste nervøsitet. Smile var nervøst og han gjentok seg: "Are you doing anything tonight?" Før jeg fikk svare, datt han i bakken. "Chuck!" ropte jeg og satte meg ned ved siden av han. "Are you okay?" Ved siden av han sto det noen. Jeg kikket opp på han og gispet.

~Tycks?

Kløna

"Hello?" sa han. "Hey, Zayn! It's me, Sam" "Oh, hey Sam!" Jeg satte meg ned på sengen og stirret i veggen. "Just wanted to tell you we'll be leaving in five minutes" Jeg strøk hånden min gjennom håret og smilte. "Great! Can't wait!" sa han, noe som fikk hjertet mitt til å stoppe opp. "Me too" sa jeg mens jeg prøvde å holde meg så rolig som mulig. Ikke enkelt når hele kroppen din hyler etter opprømthet. "Gotta go, see you soon" sa han og la på. Jeg la fra meg telefonen, hoppet inn i klærne og løp ned til mamma, smilende fra øre til øre.

"Are we there yet?" spurte jeg for sikkert 6 gang på 5 minutter. "No" svarte mamma, for 6 gang på 5 minutter. Jeg tittet ut vinduet og så husene forsvinne forbi en etter en. "What about now?" spurte jeg igjen. "Sam!" sa hun høyt og irritert. "Like I've said six times already, no we are not!" Jeg snudde meg mot henne og stirret. "You need to calm down, mum. Anger doesn't fit you" Hun så fort på meg før hun ristet på hodet og smilte. "You're some girl, Sam" Jeg trakk på skuldrene. "Of course I am. I'm no boy if you thought so. Havn'y you seen these?" spurte jeg og pekte på puppene mine. Nå lo hun. "I have, believe me!" Jeg smilte. "Great, now. Are we there yet?" Hun kikket rundt og framfor seg. "Yup, just a few more blocks and we're there" smilte hun. Sommerfuglene trente turn nede i magen min og jeg fikk følelsen av at de var veldig dårlige på saltoer. Calm down, tenkte jeg inni meg, he's just a normal guy. Det var nesten så jeg lo høyt når jeg tenkte det siste. Han var ingen normal gutt! Han var den gutten. Gutten med verdens fineste smil og vakreste øyne. Gutten med aksenten som fikk meg til å smelte, og håret som gjorde meg gal. Gutten som sto på absolutt alle dagbok sidene mine. Gutten som praktisktalt hadde flyttet inn i hodet mitt siden første gang jeg så han. Gutten som utgjorde drømmeprinsen min.

"We're here" smilte mamma og parkerte bilen. Hjertet mitt slo fortere og jeg klarte ikke røre meg. Mamma gikk ut av bilen og til ytterdøren, hvor Zayn's mamma ventet. Jeg satt og stirret på dem. Get out! skrek jeg inni meg og prøvde å bevege beina. He'll see you like this, all sitting in the car and won't get out, and think that you don't want to meet him! So GET OUT! Jeg lukket munnen hardt igjen og åpnet døren. Med litt strev klarte jeg å komme meg ut og fram til døren. "Sam!" smilte moren til Zayn. "Mrs. Malik" smilte jeg tilbake og ga henne en klem. "Come in!" sa hun og nesten dro oss inn døren. Inne i huset var det pent og ryddig. Det var en sånn varm og koselig stemning rundt hele huset, noe som fikk med til å roe meg ned litt. "Zayn!" ropte hun opp. "We got guests" Jeg og mamma hang fra oss jakkene og skoa, og gikk ut i stua. Fottrinn hørtes ovenfra og etter noen sekunder kom det noen ned trappen. "Yes, mum?" sa en stemme, og vi snudde oss. Der sto han, samme oppsatt hår, men andre klær. Denne gangen en beige bukse og hvit, tettsittende T-skjorte. Jeg klarte ikke la vær å stirre på magen hans. Man kunne nesten se sixpacken hans. "Sam?" spurte mamma og dyttet til meg. "What?" spurte jeg og så på henne. "Are you going to say hey or stand there like an idiot?" Først klarte jeg ikke å få sammenheng mellom ordene hun nettopp sa, men fant tilslutt ut hva hun mente. "Oh, yeah, right" mumlet jeg og snudde meg mot Zayn igjen. Jeg bet meg forsiktig i leppa for ikke å miste hodet igjen og vinket smått. "Hey" sa jeg, litt lavere enn planlagt. "Hey" smilte han tilbake og vinket. "Zayn, why don't you take Sam upstairs and show her around?" Han nikket. "Okay, mum" sa han og ga henne en klem. "Are you coming?" spurte han og så på meg. Jeg nikket og bet meg hardere i leppa. Who am I kidding? tenkte jeg. He's not normal. He's PERFECT!

"Here is my room" sa han og satte seg ned på sengen sin. Rommet hans var lite og lyseblått. Det hang noen plakater på veggene og et stort speil på den største. "Wow" mumlet jeg og gikk bort til det. Det var et bredt speil som gikk fra taket og helt ned til gulvet. "This is bigger than mine" Jeg stirret på refleksjonen og tenkte at jeg kanskje burde valgt noe annet å gå i. Jeg hadde lyse olabukser, en lang, hvit singlet og rød collage jakke. Håret mitt lå langt og flatt nedover ryggen og bittelitt maskara rundt øynene. "Yeah, it's pretty big" lo Zayn fra sengen. Jeg snudde meg og smilte sjenert. "Sorry, it wasn't meant that way" stammet jeg. "I meant that, eh, in like, uhm-" stammet jeg, men stoppet midt i setningen. Zayn smilte. "It's okay. No harm taken" Jeg smilte lettet. "Good" Han klappet på plassen ved siden av seg. "Why don't you join me?" spurte han. Jeg stirret i gulvet mens jeg gikk bort til han. Don't say anything stupid! tenkte jeg da jeg satte meg ned på sengen. Han så på meg og smilte. "Tell me something about yourself" sa han. Jeg så sjenert opp på han. "Uhm, like what?" Han trakk på skuldrene. "I don't know, favourite type of music/artist?" "Uhm-" sa jeg og tenkte. "I'm not really into like boybands and those types. They're so self-centerd and judgmental" Jeg trakk på skuldrene og stirret på veggen framfor meg. "I like the kind of artists that keep it real and living as normal as possible" Jeg kikket bort på Zayn, som nikket forsiktig. "To be honest" fortsatte jeg. "I'm not so into the music world. I got a full time hobby, so I don't catch the latest news all the time" Jeg smilte og så på han. "What about you?" spurte jeg. Han trakk på skuldrene. "I love music and my favorite bands must be Nsync, Take That and JLS" Jeg nikket og smilte. "Favourite colour?" Han smilte. "Red. Yours?" "Blue" smilte jeg. 

Vi snakket masse og for første gang noen sinne, følte jeg meg avslappet i hans nærver. "Okay" lo Zayn. "You got to be kidding now, right?" Jeg ristet leende på hodet. "No, it is true" Han ristet på hodet. "How did you do that? I mean, tripping in the store and knocking down several clothing racks? Impossible" Jeg smilte. "No, it's not. Because I've done it. My most embarrassing moment ever!" Han smilte og så på meg. "Sam, there something I got to say to you" Hjertet mitt hoppet over et par slag og hele kroppen min smilte. "Yeah?" svarte jeg og stirret på han. "Well, I-" "Sam! We need to go now!" ropte mamma nedenfra. HELL NO! skrek jeg inni meg og prøvde å skjule skuffelsen. "I'll tell you some other time" smilte han og reiste seg. No, no, no, no, no! tenkte jeg. "Okay" sa jeg og prøvde å virke uberørt. Han rakte fram hånden og hjalp meg opp. Sammen gikk vi ned til mødrene våres. "Had a fun time?" spurte Patricia, moren til Zayn, oss. Vi nikket og smilte. "I had a fun time" smilte Zayn og så på meg. "Me too" lo jeg og ga Patricia en klem. Mamma rakte meg skoene og jakken min. "See you soon" smilte mamma og ga dem begge en klem. "Drive careful!" ropte Patricia etter oss. Vi smilte og vinket til de fra bilen, før vi kjørte ut på veien og hjem igjen. 

Da vi kom hjem, vibrerte telefonen min og jeg tok den opp og så på displayet. Jeg smilte stort og skrek inni meg. You've got to be kidding me!

~Tycks?

Kløna

Hei!

Jeg har blogget "veldig mye" i det siste. Not. Haha, sorry, men det har skjedd så UTROLIG mye! Jeg har hatt tentamener, Norsk Bokmål OG Nynorsk! (Nynorsken gikk til helvete). Jeg har vært i byen med Maya og kjøpt meg 17. Mai kjole. Meget fin altså! :)

(17. mai kjolen! Tarda bildet)

Ja, også skjedde kanskje verdens verste ting. Jappe ble halt. Han ble halt på Onsdagen, men vi har ikke fått en dyrlege til å sjekke han, ENDA! Siden det skjedde 16. mai, var det vanskelig å få tak i noen dyrlege, derfor tok vi saken i egne hender. Enda er vi ikke sikkere på hva det er (har heldigvis fått ultralydtime til han på Mandag kl. 9), men vi har klart å senke hevelsene litt. For når jeg kom å skulle ri på Onsdagen, var BEGGE forbeina hans hovne. Vi ringte en dyrlege og kjørte han ut til ridelæreren min. Vi tok på avkjølnings gele og lot han stå til dagen etter. Dagen etter var beina hans tjukke som tømmerstokker og vi ble enda mer fortvilet. Jeg hadde klart å finne noe sår bak på begge beina. Så jeg pelte av ruva, vasket begge beina i grønnsåpe og lå på sånne bandasjeting i Jodblanding før jeg tok det på. Vi lot han stå med det over natta og ringte en dyrlege neste dag. Vi fikk beskjed om hva vi kunne legge på istedet for Jod og en ultralydtime på Mandagen (var ikke noen andre ledige timer). Så nå lever han det glade liv, med lille troll mor, som en "fri ponni". Jeg får ikke bruke han før vi vet hva som er galt eller hvor lenge han må stå. 

(Verdens fineste ponni)

I går var jeg på kino med Marianne og så "The Dictator". Vi følte det var lenge siden vi hadde funnet på noe, så vi gikk på kino og så den. Den var veldig morsom og kul, anbefaler den til alle som ikke har sett den! Handler om en diktator i Wadiya som lever som en konge. Han blir tvingt til å dra til New York på et møte i FN og blir "kidnappet". Kidnapperen kutter av skjegget hans så ingen kjenner han igjen, og slepper han ut på gata. Ingen kjenner han igjen, så han prøver å komme seg tilbake til "tronen" før erstatteren hans undertegner grunnloven om å gjøre Wadiya til et demokrati. Veldig morsom film! 

Både i går og i dag har jeg jobbe i hagen. I går luka jeg ut av hele blomsterbeddet og idag har jeg og pappa kjøpt blomster og blåbærbusket vi skal plante.

Før: 

Etter:

~Tycks?

~Hva har dere bedrivet med denne uka/i dag?

Kløna

For jeg er nemlig en type jente som ikke klarer å snakke med gutter. Jeg får det rett og slett ikke til! Hver gang han kommer mot meg, stikker jeg hodet inn i skapet og later som at jeg hverken har sett eller hørt han komme. Enkelte ganger later jeg som om jeg hører på musikk sånn at han går bare rett forbi uten å hilse på, i frykt for at jeg sier noe feil. Nei, det er ikke lett å være ei 17år gammel jente og forelska!

Jeg slang beina over sengekanten og reiste meg. Gulvet var stappet med klær så jeg var nødt til å brøyte meg framover mot døren. Jeg krysset gangen og gikk rett inn på badet. Jeg tok en kjapp dusj og sminket meg. "Sam!" ropte pappa nedenfra. "I'm coming!" ropte jeg tilbake før jeg løp inn på rommet å kledde på meg. Da jeg kom ned til frokostbordet, satt allerede pappa og lillesøsteren min ved bordet. "What took you so long?" spurte pappa og så på meg. "The fact that I'm going to school" mumlet jeg og satte med ved bordet. Han helte en glass vann til meg og ga meg en tallerken med to brødskiver. "Eat fast, your bus is almost here" Jeg nikket og stappet i med brødskivene, tømte glasset og løp opp for å pusse tenner å hente skoletingene. "Bye, dad!" ropte jeg inn på kjøkkenet før jeg gikk ut til bussen. "Bye, have a good day!" ropte han etter meg. "You too!" Jeg slang jakken over armen, tråkket på meg skoene før jeg løp ut til bussen. Da jeg kom ut, hadde den akkurat kommet og ventet på meg. "Hey, Sam" hilste han. "Hey, Earl" smilte jeg tilbake. Jeg gikk mellom alle setene, som nesten alle var tomme, og satte meg på min vanlige plass. Bussen kjørte ut fra holdeplassen og satte kursen for Bradford. Det tok ca. 25 minutter å kjøre buss fra Leeds til Tong High School, og da er vi kjører innom Bradford samtidig. 

"Sam!" ropte Melissa fra enden av gangen. Hun rakte hånden opp og vinket til meg. "Melissa!" ropte jeg tilbake og vinket. Hun kom opp ved siden av meg og jeg lagde plass. "Not today" blunket hun og satte seg bak meg istedet. Forvirret snudde jeg meg i setet og så på henne. "What do you mean: "Not today"?" spurte jeg, litt hysterisk. "Because today" startet hun. "You're going to sit with Zayn" Jeg stirret på henne som om hun var gal. "What!?" utbrøt jeg. "You know I can't sit with him!" Hun lo. "Of course you can sit with him! You're just bad at talking. Like, really bad at talking" Jeg var så frustret at jeg ikke engang klarte å si noe. "Oh, and here he comes!" sa Melissa og pekte framover i bussen. Fort snudde jeg meg og datt ned i setet. Der framme kom han. Håret rett opp og fantastiske smilet. Klærne han hadde var olabukse og collage jakke. Han var bare så fin! Jeg satt som lammet da han så meg og vinket. Et kraftig dytt i ryggen fikk meg til virkeligheten og jeg vinket tilbake, litt sjenert. Han kom bort til meg og smilte. "Can I sit with you?" spurte han og pekte på skolevesken min i setet. "Oh, yeah" mumlet jeg og fjernet vesken. "Thank you" smilte han og satte seg ned. Jeg så forsiktig på han og smilte. Han merket det og vinket. "Hey" sa han. "Hey" sa jeg lavt og gjorde et lite vink til han. "So" begynte han. "You're coming tonight?" Jeg stirret sjokkert på han. "What?" utbrøt jeg, men like etter fikk jeg enda et hardt spark i ryggen. "I mean, exuse me?" sa jeg igjen i lavere tone. Først så han rart på meg, men sa tilslutt: "Yeah, your mum is coming over for tea and I wondered if you'd join, but since yo-" "No!" avbrøt jeg han raskt. "I just- Eh, I didn't mean it like that, eh-" stammet jeg og følte meg som en tufs. "She'll be there" kom det bak oss, og jeg merket at Melissa hadde stukket hodet mellom setene. Zayn så først på Melissa også på meg. Jeg nikket. "Yeah, I'll be there" Melissa stakk hodet tilbake og Zayn smilte. "Great! When are you coming?" Igjen prøvde jeg å stamme fram et svar. "I don't know" var det jeg tilslutt fikk til å gi mening. "Well, give me a call then" sa han og ga meg telefon nummeret sitt. Jeg skalv og svettet så mye på hånden at jeg ikke ville ta den imot, men innså at det ville se ut som om jeg ikke ville kontakte han, så jeg tok det tilslutt med litt strev. "Thank you" sa jeg og smilte det beste jeg kunne til han. "Your welcome" var det siste jeg fikk høre før bussen stoppet og alle forsvant. 

Skole var, ja, skole. Time etter time. To timer matte og to timer engelsk. Gøy. Heldigvis fikk vi kortere dag i dag siden en av lærerne våres var syk og ingen kunne steppe inn! Jippi, vi fikk dra en time tidligere! Så når jeg var på vei opp til bussholdeplassen, ble jeg stoppet av Zayn. "Hey" smilte han og så på meg. "Going home?" Han nikket mot skolevesken som hang over skulderen min. Jeg nikket og smilte. "Yup, I'm going home" "You're not sick, are you?" spurte han, litt bekymret. Det skrek inni meg at han faktisk var litt bekymret for at jeg var syk. Etter å ha funnet ut at jeg smilte som en idiot, ristet jeg på hodet. "No, we had no teacher in our last class so we were free to go" forklarte jeg og trakk på skuldrene. "Okay, then" smilte han. "See you tonight!" ropte han over skulderen sin da han løp til neste time. Jeg vinket etter han, før jeg løp opp til bussholdeplassen før bussen dro.

"Mom!" ropte jeg. "Where are my pants?" Jeg kastet klær rundt meg og lette febrilsk etter buskene mine. "Which one of them?" kom det neden fra. "The light one!" ropte jeg tilbake og vendte hver eneste skuff op hodet for å avsløre innholdet. "I put it in your closet this morning!" "NO!" skrek jeg tilbake. "If you had, I wouldn't have asked you where it is!" Fortrinn hørtes i trappa og mamma kom inn på rommet med buksen min i hånda. "Wow" sa hun da hun så rommet mitt. "What happend in here?" "Nothing" sa jeg og husjet henne ut. "Be ready in five minutes, cuz then we're leaving" sa hun da jeg lukket døren i fjeset på henne. "Fine, be right there!" mumlet jeg og tok opp telefonen. Jeg fant lappen til Zayn og slo nummeret. Det ringte et par minutter før han tok telefonen. "Hello?" sa han. "Hey, Zayn! It's me, Sam" "Oh, hey Sam!" Jeg satte meg ned på sengen og stirret i veggen. "Just wanted to tell you we'll be leaving in five minutes" Jeg strøk hånden min gjennom håret og smilte. "Great! Can't wait!" sa han, noe som fikk hjertet mitt til å stoppe opp. "Me too" sa jeg mens jeg prøvde å holde meg så rolig som mulig. Ikke enkelt når hele kroppen din hyler etter opprømthet. "Gotta go, see you soon" sa han og la på. Jeg la fra meg telefonen, hoppet inn i klærne og løp ned til mamma, smilende fra øre til øre. 

~Tycks?

Kløna

Hei!

Da har jeg starta ny historie! Håper dere vil like den!

PS. Til informasjon, siden jeg ikke er så flink til å blogge, ehe, så vil det bli mest historier på bloggen. Jeg kommer til å skrive så ofte jeg kan, og jeg vil skrive om ting jeg mest av alt vil skrive om. Derfor vil det bli mest "kjendis" fortellinger. Men, vi får se, kanskje det ikke alltid vil gå den veien? Uansettt, VÆRSÅGOD!

Jeg stirret på mengden med menneskene foran meg. De hoppet oppspilte opp fra stolene sine og klappet vilt. De skrek, applauderte og smilte, stort. Helt på autopilot løftet jeg hånden og vinket til dem. Jeg smilte det beste jeg kunne og gikk mot dem. Den korte, lilla kjolen min svaiet litt mens jeg gikk, mens det brune, krøllete håret lekte seg nedover ryggen min. Mens jeg gikk, ga de matchende pumpsene mine gjenlyd i det store rommet. Jeg gikk rett bort til publikums sitteplasser og "hilste" på mange. Jeg gikk oppover, nedover og mellom radene med plasser for å få møtt alle sammen. Jubelen var fortsatt stor, men jeg hadde klart å fortrenge den. Vel, masse av den. Jubelen ble enkelte ganger for stor til å fortrenge alt sammen, men jeg hadde lært meg å overse den uten å overse menneskene. For å være ærlig, synes jeg at jeg er blitt veldig flink. 

"Sam!" ropte Ellen og åpnet armene. Smilende gikk jeg bort og klemte henne. "Ellen," sa jeg og trakk meg unna. "Sit down!" Hun pekte på den røde stolen bak meg før hun satte seg ned selv. Forsiktig rettet jeg på kjolen når jeg satt meg ned. Den var varm og behagelig, akkurat sånn som jeg husker den. "Such a long time ago," kommenterte Ellen og så på meg. Jeg nikket. "It is," Hun smilte. "Tell us about what you have been doing the last couple of days." Jeg rettet blikket mot publikum og så på de. "You really wanna know?" spurte jeg og så spørrende på de. "Yes!" messet de i kor. "Fine," lo jeg. "I'll tell you!" Jeg satte meg tilbake i stolen og tittet på Ellen. "I've been doing what ever actress does on this time of year," begynte jeg. "I've been rehearsing for a new movie" Ellen så på meg. "Really? What movie?" "I can't tell," smilte jeg lurt. "It's still a secret" Jeg blunket og lo litt. "You and your rules!" lo Ellen. "Getting kinda tired of them" Jeg trakk på skuldrene. "That's how I roll" forklarte jeg. Hun ble stille et sekund og bare så på meg. "Fine," sa hun tilslutt. "I've got some other questions for you if you don't mind?" Jeg smilte. "Not at all" Hun tok opp noen kort fra bordet ved siden av henne og så litt på de. "Okay, first one," startet hun og så alvorlig på meg. "What's your favorite color?" Sakte satte jeg meg opp og stirret i gulvet. "Favorite color," hvisket jeg. "I'll have to go with yellow" Jeg så opp på Ellen. Hun nikket. "That is a nice color" Jeg smilte. "Next please." "What do you wear when you're home alone?" Jeg smilte større. "What do you wear when you're home alone?" spurte jeg og så på henne. "I'm the one asking questions here," advarte hun og smilte. Jeg heiste armene over hodet. "Okay, fine," lo jeg. "I guess I just put on some sweatpants and a big sweater" "No make-up?" spurte Ellen. Jeg ristet på hodet. "No make-up" "Okay, last question," sa hun og satte seg bedre tilrette. "Dream guy? Describe him" Jeg smilte. "I'm not after looks" forklarte jeg og lo. "Personality then. What is he like?" Hun så på meg og smilte større. "Uhm," begynte jeg. "He is sensitive, a bit shy, and funny" Jeg rettet blikket mot Ellen. "I also like gentlemen and jealous types" Smilet mitt poppet fram da Ellen så spørrende på meg. "Jealous typs? What does that mean?" Jeg lo og trakk på skuldrene. "You know, guys who gets irritated when other guys look at their girlfirend. Guys who kisses their girlfriend everywhere, just because he wants to show everyone she's his, and nobody elses. I find that type of guys really attractive" 

Utenfor studioet, sto jeg sammen med faren og manageren min. Vi sto ved et kaffe bord og snakket business. Plutselig fòr det et stemme gjennom rommet. "Sam!" ropte den. Brått snudde jeg meg og ble møtt av en kjempe klem. "I missed you," sa han og klemte meg hardt. "I missed you too" lo jeg og klemte han hardt tilbake. Han trakk seg unna og stirret meg i øynene. Anisktet hans kom nærmere og nærmere. Lukten av den deilige parfymen hans vokste inne i nesa mi, og sporet etter den lille skjeggveksten hans kilte meg på haka. Jeg smilte og førte hånden opp mot nakken hans. Det korte, svarte håret var frisert oppover og etterlot ingenting nede ved nakken. De myke leppene var i ferd med å treffe mine og... "Sam!" brølte det noen fra utsiden av rommet. Jeg kvapp opp og så rundt meg. TVen sto på på svak lyd mens det lå klær utover hele gulvet. "Get up!" brølte stemmen igjen. "I'll be there in a minute!" ropte jeg tilbake og slapp meg ned i sengen igjen. Rommet mitt var lite, med en TV, seng og garderobe. Helt vanlig for en 17år gammel jente. Jeg har kanskje glemt å introdusere meg. Hei, jeg heter Samantha Elouise Short og jeg drømmer om å bli berømt!

Jeg er ei 17år gammel jente fra Leeds, Storbrittania. Jeg har halvlangt, brunt hår og er ganske liten. Øynene mine er hasselbrune og jeg har et smilende ansikt. Jeg går på skole i Bradford. Som 17åring tenker jeg på gutter. Egentlig, tenker jeg masse på gutter. De forlater aldri hodet mitt og det gjør meg gal. De holder meg oppe om natta og forstyrrer skolearbeidet mitt. Men, det er en gutt som aldri forlater tankene mine. Han er der hver eneste dag med det slående smilet og de funklende øynene. Han er bare så kjekk! Han går i klassen over meg på Tong High School. Vi har snakket sammen noen ganger og familien min kjenner godt familien hans, men jeg har aldri vært hos han. For jeg er nemlig den type jente som ikke klarer å snakke med gutter. Jeg får det rett og slett ikke til! Hver gang han kommer mot meg, stikker jeg hodet inn i skapet og later som at jeg hverken har sett eller hørt han komme. Enkelte ganger later jeg som om jeg hører på musikk sånn at han går bare rett forbi uten å hilse på, i frykt for at jeg sier noe feil. Nei, det er ikke lett å være ei 17år gammel jente og forelska!

~Tycks?

Kløna

Hei!

Det er lenge siden jeg har blogga "vanlig", men det har egentlig vært lite å blogge om. Jeg har avsluttet historien "Drøm", men venter en stund med å starte ny, hvis dere vil ha det. De neste ukene er det mye som skjer og har derfor ikke tid til å blogge så mye. For meg, starter skolen normalt igjen på Mandag og får også da en haug med lekser. Jeg har stevner som kommer, f.eks skal jeg til Kongsvinger om 2 uker, på enda et tredagers stevne. + at jeg skal i konfirmasjoner og har da konfirmasjon tilslutt, 3. Juni. 

Jeg prøver å få til litt blogging igjen, men lover ingenting! Også var det dette med historie. De som faktisk leser historien min, må jeg bare si takk til! Det er fantastik at noen orker å holde ut med de så lenge, og det setter jeg pris på! Jeg tenkte meg en ny historie nå også. Egentlig hadde jeg tenkt til å vente, men jeg har lest en del og fått MASSE inspirasjon til hva jeg kan skrive om! Men først: Skal jeg ha med kjendiser? Og i såfall, kan jeg ta kjendiser som jeg ikke trenger og "dikte opp"? Eller vil dere ha en helt vanlig gutt og jente? Dere får velge selv! Skriver det dere vil ha!

(Får ikke lasta opp noe bilde:s)

~Ideer?

Kløna

"Lene" hvisket han. "Move back in with me" Jeg smilte og nikket. "But, can't we move in here? It's closer to the other boys and I like it here" Et øyeblikk ble det stille, men så smilte han. "Okay, but I'm keeping our house back in LA, just in case" Jeg nikket og holdt bedre tak rundt lille Niall. "I love you, Lene" hvisket Drew. "I love you too, Andrew" smilte jeg. Han smilte og kysset meg. Nå var alt som det skulle være.

*6 år senere*

"Happy anniversary, honey" hvisket Drew til meg og kysset meg på kinnet. Jeg smilte og grep rundt han med lukkete øyne. "It's been 10 years" mumlet jeg og la meg tettere inntil han. "Can you believe that?" Han humret lavt. "The time goes on so quickly" Vi ble liggende en stund i hverandres armer før en lyd utenfor døren fikk oss til å se opp. "Mom!" ropte den. "I'm hungry!" Jeg sukket og smilte. "Be right there, sweetie" ropte jeg tilbake og rullet ut av senga. Jeg reiste meg og ga Drew et kyss på kinnet. "We'll celebrate tonight, okay?" Han nikket og kysset meg. "Who is going to watch over det kids?" spurte han og satte seg opp. "I'll bet Niall and Louis will" svarte jeg og trakk en genser over hodet. "I'll call them right away" Jeg gikk ut av rommet og slo nummeret til Niall. Det ringte en stund før noen tok den. "Hello?" kom det hest fra andre enden. "Hey, Niall!" sa jeg glad og trippet ned trappa. "Hey, Lene!" sa Niall. "What's up?" Jeg gikk ut på kjøkkenet og fant fram frokost blandinga. "Nothing much. Me and Drew have anniversary today though" startet jeg. "Really? Congratulations to you both!" Jeg lo og helte frokostblandingen og melk i en bolle. "Thank you! We are planning to celebrate, just us two, so I was wondering if maybe you and Louis could watch over Little Niall and Karsten while we are out?" Forsiktig løftet jeg opp bollen og ga den til Niall som satt ved kjøkkenbordet og leste tegneserie. "Put that away while you eat, honey" sa jeg lavt og kysset han på kinnet. "Okay, mom" svarte han og la den fra seg. Jeg smilte og satte meg ved siden av han. "Lene?" kom det fra telefonen. "Hm?" svarte jeg og fortsatte å stirre på Niall som satt og spiste. "We'll come over later and watch the kids, okay?" "Okay" svarte jeg og smilte. "Bye!" "Bye!" Jeg la fra meg telefonen på bordet og kikket bort på Niall igjen. "Is it okay that Uncle Niall and Uncle Louie are coming over to watch you and your brother tonight?" spurte jeg og strøk litt hår vekk fra ansiktet hans. Han nikket og puttet den alt for store skjeen inn i den lille munnen sin. "When do they come?" spurte han. "Later, around 4 or 5 this afternoon" forklarte jeg og reiste meg. "I'll go and take a quick shower, okay?" Igjen nikket han. "Okay, mom" Rolig små løp jeg oppover trappen og inn på badet. Jeg kledde av meg og hoppet inn i den varme vannstrålen.

"We're here!" kom det nedenfra. Lyden av en dør som ble smelt igjen og tunge føtter over gulvet hørtes gjennom hele huset. "Uncle Niall!" ropte en barne stemme, og lyden av små føtter blandet seg inn i kaoset. "Buddy!" ropte Niall. Jeg smilte og så løp nedover trappene. På kjøkkenet satt Drew sammen med Karsten og puslet puslespill. Karsten fylte snart 4 år, mens Niall var størst og fylte 6 i november. Niall var oppkalt etter våre to beste venner, Niall og Louis, mens Karsten var oppkalt etter broren min. Lille Niall ga klem til Niall og Louis før han trakk seg tilbake og stirret nysgjerrige på de. "Hey, guys!" sa jeg og smilte. "Lene!" ropte de i kor og kastet seg rundt halsen på meg begge to. "How are you?" lo jeg og klemte de begge. "Great!" svarte Louis. "And you?" "Never been better" smilte jeg og løftet opp lille Niall. "Are you hungry? We got some leftovers in the frigde" Jeg gikk ut på kjøkkenet med Niall på armen. "No thank you!" sa Louis. "We just ate" "Hey, guys!" sa Drew og reiste seg fra bordet for å gi de begge en klem. "Drew" sa Louis. "Go up and get ready, both of you! We'll take the children, that's why we came" sa han og satte seg ned med Karsten. "Mhm!" nikket Niall og tok lille Niall fra meg. "Go up and get ready! We ain't got all day!" Vi smilte. "Fine" sa jeg. "We'll go" Så gikk vi begge ovenpå for å skifte.

"Give mom a hug!" sa jeg til Niall og satte meg på huk. Han kom løpende bort til meg og kastet seg rundt halsen på meg. "I love you, mom" sa han. "I love you too, sweetie" smilte jeg og kysset han på kinnet. Han slapp taket og ga Drew en klem. "Karsten!" ropte jeg. "Come and say goodbye" Små føtter som løp over et gulv forsterket seg for hvert skritt og snart sto det lille sjarmtrollet foran oss. "Bye, Karsten" smilte jeg og åpnet armene. Han kom bort, litt mer sjenert enn Niall, og ga meg en klem. "Love you, little man" sa jeg. "Love you, mom" sa han lavt og gikk rett bort til Drew. Leende reiste jeg meg og ga klem til de to andre. "Now" begynte jeg. "It's food in the frigde. You now when it's bed time and all that stuff?" De nikket. "Good" smilte jeg. "Then we'll leave. Good luck" Jeg tok Drew i hånden og gikk mot døren. "Thank you, and enjoy your evening" "Thank you!" ropte vi og løp ut døren og bort til bilen. 

Tre timer senere gikk vi i parken ikke langt unna. Vi gikk hånd i hånd og så på de fine stjernene. "I'm glad we moved to Wells" sa jeg og kikket oppover. "It's so nice and quite here. Not like LA" Drew nikket. "It is" samtykket han. Vi gikk i taushet og bare nøt hverandres nærver. "This is nice" sa Drew plutselig. Jeg stoppet opp og så på han. "What?" spurte jeg. Han stoppet opp foran meg og så meg i øynene. "This. No kids. No work. No stress" Han trakk på skuldrene og kikket opp mot himmelen igjen. Jeg nikket. "It's relieving" Jeg holdt rundt han. "I love you" sa jeg og stirret opp mot han. Han kikket ned på meg og smilte. "I love you, too" hvisket han og kysset meg. Lenge. Da han trakk seg unna, ble vi kun stående og stirre hverandre i øynene. I dag var det 10 år siden vi møtte hverandre. 10 år siden. På en av konsertene hans i LA. En konsert jeg var på fordi jeg hadde vunnet en konkurranse. En konkurranse med flere hundre tusen deltagere. Det var en til en millions sjanse for at jeg vant, og det gjorde jeg. Skjebnen hadde bestemt at jeg skulle være den ene. Jeg! Og nå sto jeg her, 10 år senere, med verdens beste ektemann og bestevenn. Det var som en Drøm!

~Tycks?

Kløna

Hei! Litt sånn informasjon før delen starter. Jeg kommer til å slutte på historien på del 50, håper jeg. Jeg tenkte kanskje å starte på ny etter det og har noen ideer, men vil vite hva jeg skal ha om. Vil dere fortsatt ha med kjendiser og sånt, sånn som nå? Eller vil dere ha liksom et "vanlig" liv? Legg gjerne igjen en kommentar! :)

Legen hadde gått for å hente klær og et utfyllingsskjema, så jeg lå i senga med fire gutter rundt meg. "Someone need to undress her" sa Louis og kikket på de andre. Jeg lå i senga, fullt på kledd, med fryktelige veer. Guttene utvekslet nervøse blikk, men før noen rakk å åpne munnen, lød en annen stemme gjennom rommet. "I'll do it" De snudde seg mot døren. Der sto Niall, og Drew.

"Niall!" ropte guttene og kastet seg om halsen på han. Drew gikk forbi dem og kom bort til meg. "How are you?" spurte han lavt og satte seg på huk ved siden av senga. "In pain" sa jeg kort og kjente enda en krampetrekning gjennom magen. "You need help with anything?" Jeg nikket. "Help me out of my clothes" Jeg prøvde å puste normalt, men både Drew og barne gjorde det vanskelig. Jeg merket at lukten og nærvære til Drew gjorde det vanskeligere og både snakke og puste. "Guys" sa Drew og reiste seg. "Get out!" De så først på Drew, så på meg, før de gikk ut på gangen. "Drew?" spurte jeg og bet tenna sammen når magen strammet seg. "Yes?" Han begynte å ta av meg sokkene og kikket litt opp mot meg. "Where are we?" Han slapp sokkene på bakken og så på meg. "Lene-" begynte han, men ble avbrutt når legen kom inn. "Why are everyone gatherd in the hall way?" spurte hun og kom bort til meg. "We're trying to undress me, so they needed to go out" forklarte jeg så fort som mulig. Hun nikket og så på Drew. "And you are?" "Her husband, and the childs father" smilte han og tok meg i hånden. Legen nikket og smilte. "Then you can go and fill this out, while I help her get undressed" Så rakte hun han et utfyllingssjema og ba han sette seg i en stol i andre enden av rommet. Hun hjalp meg av med genseren min og kikket på meg. "Are you nervous?" spurte hun vennlig og smilte. "Kinda" svarte jeg og lukket øynene. "Take it easy, it's not that horrible" Hun rakte meg sykehus drakten. "I hope so" hvisket jeg og trakk den over hodet.

Fødselen gikk greit. Det var vondt, ufattelig vondt, men jeg hadde seks fantastiske gutter til å støtte meg. Jeg holdt Drew i den ene hånden og Niall i den andre. Da fødselen var ferdig, var jeg helt utslitt. Jeg la meg langt tilbake i putene og lukket øynene. "Congratulations" smilte jordmoren. "It's a boy" Drew klemte hånden min og strøk meg over kinnet. "That's great" hvisket jeg og merket at hodet mitt ble tømt for tanker. "You wanna hold him?" hørte jeg hun spørre. "I'll take him" sa Drew. "She needs rest" Litt etter litt ble det helt stille i rommet og jeg merket at drømmeland ikke var langt unna.

"Lene" hørte jeg noen hviske, og forsiktig lukket jeg øynene så vidt opp. "Vas Happenin'?" smilte jeg og gned meg i øynene. "Look how beautiful he is" hvisket den igjen. Jeg kikket på det lille barnet som lå foran meg. Han hadde noen få brune hårstrå på hodet og ti fingre og tær. Forsiktig gjespet han og smattet. "He's beautiful" hvisket jeg og merket hvordan tårene piplet fra øyekroken. Han var virkelig helt nydelig. Han var perfekt. Og han var min. "What shall we call him?" spurte Drew og la han i armene mine. Jeg holdt han tett inntil kroppen og trakk inn den deilige luften hans. "I think we should call him Niall or James" hvisket jeg og stirret på den lille i armene min. "What about Niall William Callemeyer?" hvisket Drew i øret mitt. Jeg smilte og kikket på han. "Perfect" Vi stirret hverandre i øyene og jeg kjente den gamle, gode følelsen. Den følelsen jeg alltid har når jeg ser han i øynene. "Lene" hvisket han. "Move back in with me" Jeg smilte og nikket. "But, can't we move in here? It's closer to the other boys and I like it here" Et øyeblikk ble det stille, men så smilte han. "Okay, but I'm keeping out house back in LA, just in case" Jeg nikket og holdt bedre tak rundt lille Niall. "I love you, Lene" hvisket Drew. "I love you too, Andrew" smilte jeg. Han smilte og kysset meg. Nå var alt som det skulle være.

~Tycks?

Kløna

"Bye, Lene" sa han og så på meg. Jeg tok tak i koffertene mine igjen og så på han. "Bye, Niall" Så snudde jeg meg mot drosjen og satte koffertene inn. "I'll miss you" sa han lavt. Igjen snudde jeg meg mot han. "I'll miss you too" var det siste jeg sa før jeg satte meg inn i drosjen og kjørte vekk. 

*6 måneder senere*

På kjøkkenbordet lå telefonen min og vibrerte. Jeg stakk ut en hånd og svarte den. "Hallo?" sa jeg og satte meg ned på kjøkkenstolen. "Lene! When do you come visiting me?" Jeg lo. "Louis, I thought maybe it was you" "You know it is!" lo han. "How are you?" spurte jeg og kikket ut vinduet. Ute hadde snøen allerede kommmet og lagt seg som et hvitt teppe over plenen. "I'm great! And you?" Jeg smilte og la hånden på magen min. "My termine is in 2 days" sa jeg stolt og kikket ned på magen. "Already?" spurte han sjokkert. "Maybe I need to come down then" "Yes, you do" sa jeg og smilte. "Well, could you maybe let me in then? It's kinda freezing outside" "You're here? Now?" spurte jeg sjokkert og kikket ut av vinduet igjen. "Yes, I am, and as I said: Open the freakin' door!" Jeg lo. "Okay, I'm coming" Jeg reiste meg og gikk bort til døren. Forsiktig åpnet jeg den og ble møtt av fire smilende ansikter. "Hey, Lene!" ropte de og hilste. "Hey guys!" lo jeg og slapp dem inn. Jeg la på telefonen og ventet på at alle fikk kommet seg inn. Jeg merket jeg ble like skuffet som alltid da jeg bare talte fire gutter. Niall og jeg hadde ikke snakket med hverandre på 6 måneder, og jeg kjente jeg ble lei meg av å tenke på at jeg hadde mistet en av mine beste venner. "Did Niall stay in London?" spurte jeg og prøvde å skjule hvor skuffet jeg var. Harry så på meg og nikket. "Yeah, he had to..." Han stoppet opp og tenkte seg om. "...work" avsluttet han og snudde seg fort bort. "Som alltid" hvisket jeg og gikk ut på kjøkkenet igjen. 

"What's cooking?" spurte Zayn og åpnet lukket til den ene kjelen min. "Water" svarte jeg og snappet fra han lukket. "I didn't know you guys were coming, so I only made tea for myself" "I'll have some" hørte jeg fra det andre rommet. "Then come get it yourself!" ropte jeg tilbake og helte vannet over i koppen min. "I'll help you with that" sa Zayn og tok over. "Go and sit. This must be heavy for you" Jeg slapp og sukker oppgitt. "And here we go again" mumlet jeg og satte meg ved bordet igjen. Guttene hadde kommet ofte de to siste måndene for å hjelpe meg med alt mulig. Etter at Drew bestemte seg for at han ville ha litt alene tid, flyttet jeg først tilbake til Norge, men fant ut at jeg ikke orket å være der. Sorgen etter broren min lå fortsatt igjen i familien, og det var det siste jeg trengte. Så etter to-tre uker fant jeg et hus i Wells i England. Det er en liten by i område Somerset og ligger en 2timers kjøretur unna London, hvor guttene bor. Derfor hadde det også hvert lettere for dem og komme seg fram og tilbake mellom London og Wells. "Does Drew know your termine is in two days?" spurte Liam og ga meg et eple. Jeg trakk på skuldrene. "I don't know. I havn't told him, so I guess no" Jeg tok en bit av eplet. Liam nikket og satte seg ved siden av meg. "Well, we're here" Jeg smilte. "And I couldn't be more happy" Han tok hånden min og klemte den. "Here you go" sa Zayn og ga meg teen min. "It's Earl Grey, alot of suger and a little bit of milk, just as you like it!" Jeg smilte. "Thank you, Zayn! You guys are so kind" Jeg tok imot teen og tok en slurk av den. "Lene! Where's the remote?" hørte jeg Louis rope fra stua. "Well, it's good I got you guys" sa jeg til Liam og Zayn når jeg reiste meg. "If not, I'd maybe need drive myself to the hospital and check me in" Jeg himlet meg øynene og lo. "So, yeah, I'm pretty glad you guys came with him" 

"Harry! That's my seat!" ropte Louis og dyttet Harry ned fra stolen. "Hey!" sa Harry nede fra gulvet. "You can't do that!" Louis satte seg og så på han. "I can and I'll do it again if I have to" Furtent reiste Harry seg opp og satte seg på andre siden. "Everytime" sa jeg oppgitt og gned meg i øynene. "Food everyone!" ropte Liam og kom bort med en kjele. "Eat it all!" Han satte fra seg kjelen på bordet og satte seg. Vi satt i taushet og spiste. Alle var like sultene og konsentrerte seg om å spise. Da alle var ferdig, ryddet Zayn og Liam av bordet, mens Harry og Louis gikk inn i stua igjen. "Shall I help you?" spurte jeg Zayn og Liam, men Zayn ristet på hodet. "Go out in the livingroom with Harry and Louis. We'll clean up ourselves" Jeg sukket og reiste meg. "Fine" mumlet jeg og trasket ut til stua. Der satt Harry og Louis og så på fotball kamp. "Who's playing?" spurte jeg og satte meg ved siden av Louis. "United against City" mumlet han og lente seg lenger tilbake i sofaen. "Great, more Twitter fight" mumlet jeg og satte øynene mine på TVen. Etter en stund gikk jeg lei og reiste meg. "I need to go to the bathroom" sa jeg og snudde meg. "I think you already did" lo Harry. Forvirret snudde jeg meg mot han. "What?" spurte jeg og så på han. Han pekte på meg. "You're all wet" Forsiktig kjente jeg med den ene hånda mi. Han hadde rett. Jeg var klissvåt. "Oh no" mumlet jeg. "I think my water broke"

Resten skjedde utrolig fort. Louis og Harry hoppet opp og ropte på de andre. Liam hentet bilen mens Harry, Louis og Zayn berte meg ut. Harry kjørte til sykehuset, mens Louis leste skilte og Liam og Zayn satt baki med meg. Framm ved sykehuset berte de meg inn og fikk plassert meg på et rom. Legen hadde gått for å hente klær og et utfyllingsskjema, så jeg lå i senga med fire gutter rundt meg. "Someone need to undress her" sa Louis og kikket på de andre. Jeg lå i senga, fullt på kledd, med fryktelige veer. Guttene utvekslet nervøse blikk, men før noen rakk å åpne munnen, lød en annen stemme gjennom rommet. "I'll do it" De snudde seg mot døren. Der sto Niall, og Drew.

~Tycks?

Kløna